| Fredsvåren opprant omsider. Av den store kakaolasten som ankom i 1940, hadde noen hundre tonn unngått registrering av tyskerne. Da lagringsstedet på Skøyen ble åpnet, fant man, under en sky av kakaomøll, fullt brukbare kakaobønner. Disse lettet oppstartingen for Freias vedkommende, og allerede i august 1945 var man i gang med en beskjeden produksjon av sjokolade.
Fred og frihet i økonomisk tvangstrøye
Kakao var på det tidspunktet blitt en mangelvare over hele verden og ekstremt kostbart. Med de valutarestriksjoner som norsk industri var underlagt, var kakao ikke blant de prioriterte produktene. Det var heller ikke maskiner til fremstilling av sjokolade. Det var derfor nødvendig fortsatt å satse på husholdningsvarer, og i 1946 lyktes det Harald Throne Holst å få kjøpt en brukt "Corn-Flakes"-maskin i England. Produksjonen som fulgte, dannet grunnlaget for det senere samarbeidet med Kelloggs.
Med manglende råvarer og nedslitt maskineri lot det seg ikke gjøre å tilfredsstille etterspørselen etter sjokolade og kakao som begge var rasjonert frem til 1950.
Først i juni 1949 ble produksjonen av Kvikk Lunsj gjenopptatt, og samtidig startet man også produksjon av Japp.
Prøveklut for nye ideer
I påvente av bedre tider gikk man i gang med arbeidsstudier, rasjonalisering av produksjonen og utprøving av nye metoder for å forbedre kvaliteten. Dette arbeidet ga etter hvert gode resultater, og produksjonsomkostningene sank.
I dette klima fant også nye tanker om personaladministrasjon og ledelse grobunn. Einar Thorsrud, som senere ble verdensberømt for sine publikasjoner om selvstyrte grupper, demokrati og samarbeid i arbeidslivet, startet sin karriere som personalkonsulent på Freia.
Trivsel tross alt
Freia var ikke Freia om man ikke også i trange tider tenkte trivsel og omsorg. Arbeidsstudiene frembrakte en erkjennelse av at moderne produksjon medførte altfor ensformig muskelbruk. For å motvirke yrkesmyalgi ble en sykegymnast satt til å drive oppmykningsgymnastikk på avdelingene.
Riktig storveies ble trivselen da man innførte musikk til arbeidet. En av personalsjefens oppgaver besto i å være "maskinfører" for det moderne bedriftsmusikkanlegget som ble anskaffet i 1948.
Heller ikke barna ble glemt, og mange Freia-barn som hadde sin oppvekst i etterkrigstiden har glade sommerminner fra den gang de var blant de heldige som fikk tilbringe ferien på Rytterager gård, hvor Throne Holst-familien så til at de ble velernærte og sommerbrune.
Moderne databehandling
På Freia var man ikke sene om å benytte bevegelsesfriheten som freden medførte. Like etter frigjøringen ble kontakten med Marabou gjenopptatt, og i 1946 dro Harald Throne Holst til USA for å hente inspirasjon fra produksjon og handel. Nye maskiner var utenfor rekkevidde, så det ble med inspirasjonen.
Ideen om å benytte IBM hullkortanlegg til fakturering ble unnfanget under denne reisen, og i 1948 lot den seg realisere. Såvidt vites, var Freia den første bedriften i Norge som tok i bruk et slikt anlegg.
Nordens første ernæringsinstitutt
Allerede i 1931 hadde Johan Throne Holst gitt en betydelig andel av sine private Freia-aksjer til opprettelsen av "Direktør Throne Holsts fond for ernæringsforskning".
I 1946 donerte AB Marabou en halv million kroner til Universitetet i Oslo til oppførelse av et institutt for ernæringsforskning. Samtidig forpliktet Freia seg til å yte et tilsvarende beløp i driftsmidler fordelt over 20 år. Det tok riktignok noen år før det ble gitt byggetillatelse, men "Direktør Throne Holsts institutt for ernæringsforskning" var Nordens første i sitt slag og det første nybygget på Universitetet etter krigen.
Høsten 1995 flyttet dette instituttet inn i nye og særdeles fine lokaler på Gaustadjordet. Dette nybygget var helfinansiert av avkastningen av de midlene som i sin tid ble gitt fra Johan Throne Holst og Freia, og "Direktør Throne Holsts fond for ernæringsforskning" er i dag Universitetets største enkeltfond.
Generasjonsskifte
Johan Throne Holst døde i februar 1946, men mer enn femti år etter hans død er bedriften fortsatt bygget opp rundt de pilarene som han la til grunn for virksomheten - kvalitet, hygiene og trivsel. Hans samtid ga ham det ettermæle at han idémessig lå en halv menneskealder i forkant av utviklingen. De skulle bare visst hvor beskjedent det anslaget var.
I 1948 ble direktør Erik Pedersen syk og trakk seg fra stillingen i trygg forvissning om at det fantes en verdig arvtager. Etter 18 års "læretid" på Freia var ingen bedre rustet enn Harald Throne Holst til å takle de utfordringer som ventet Freia.
|