|  | | | | | Freia Melkesjokolade
| | | | | | | | | Historikk
"Freias Melkechokolade fortjener at komme i hver Mands Lomme, i hver Kvindes Mund. Den vil simpelthen gjøre tilværelsen lysere for os", skrev en entusiastisk journalist i Folkebladet i 1907. Det gikk enda noen år før den vanlige norske mann og kvinne fikk økonomi til å lysne tilværelsen med sjokolade, men fra Melkesjokolade først ble produsert på Freia i 1906 og like til i dag, har den stått i en særstilling.
Da Johan Throne Holst overtok Freia, besto sortimentet - foruten kokesjokolade - vesentlig av billige "småartikler" innen gruppen krem og skumvarer. Alle disse småartiklene interesserte Throne Holst lite, men de måtte tas med fordi de var en nødvendig del av varetilbudet til de handlende. Varene ble solgt i datidens "melkebutikker", og der var ikke forventningene til kvalitet særskilt store.
Throne Holst innså at det måtte en fornyelse til for å oppnå et utvidet marked, og for å realisere hans visjon om at Freia skulle bli en fabrikk av europeisk format. Hans strategi var å satse på produkter som hadde mulighet for å bli "store" artikler. Derfor begynte Freia i 1904 med produksjon av finere sorter "spisesjokolade", produkter som før den tid hadde vært importert fra utlandet. Disse produktene forutsatte bedre maskiner i alle deler av fremstillingsprosessen og bedre produksjonsmetoder. Størst betydning hadde en metode som Freia i 1906 kjøpte fra Sveits, og som ble innarbeidet her av dr. Armin Kaiser. Det var fremstillingen av melkesjokolade! Freia Melkesjokolade var et av de fremskritt som ga bedriften en klar lederstilling i norsk sjokoladeindustri. Den bidro til å øke sjokoladekonsumet og styrket Freias posisjon i markedet. Importen fra utlandet ble litt etter litt fortrengt, i første rekke av Freias Melkesjokolade.
Mmm.. Melkesjokolade! Navnet sklir like silkemykt rundt i munnhulen som produktet selv. Slik har det ikke vært bestandig. Uvisst av hvilken grunn, har bedriften ført en vekslende navnepraksis. Det opprinnelige navnet var Freia Melkechokolade, og for å understreke at den ikke var importert, tilføyde man gjerne at den var norsk. I 1916 ble navnet forandret til Norsk Melke-chokolade, og i 1920 ble det splittet opp til å hete Norsk Melk Chokolade. Grunnen til denne endringen er ikke å finne i datidens rettskrivningsregler. Derimot var var den offentlige propaganda for større forbruk av melk noe som Freia både fulgte med argusøyne og bidro til å holde i gang. Freias bedriftslege, Carl Schiøtz, og andre fremstående leger ble aktivt brukt i opplysningsvirksomhet og reklame for melkens betydning for folkehelsen. Derfor er det nærliggende å tro at navneendringen var ment å gi sterkere fokus på melk. Dette fokuset gjenspeiler seg også i at norske kyr på sommerbeite ble en del av designet på emballasjen fra 1926.
Mens meieriene oppfordret publikum til å drikke mer melk, sa Freia "Spis melk", og etter at andelen faste melkestoffer i Melk Chokolade var økt til 30 %, sa man "Spis mere melk". I 1937 kan det se ut som om man har fått nok av det noe stakkato navnet, for det fremgår av reklamen at det også "... er meget og god melk i en plate Freia Melkechokolade". Da sjokolade igjen kom på markedet etter krigen, hadde rettskrivningsreformen av 1939 gitt den det navnet vi fortsatt bruker, Freia Melkesjokolade!
Produkt og kvalitet
Freia Melkesjokolade er standarden for norsk smak og finnes i flere varianter. Sjokoladeplater, Melkerull, Eventyr og den nyeste varianten Melkesjokolade Porøs som kom i 2000. Freia Melkesjokolade produseres på vår fabrikk i Oslo.
Reklame
"Virker oplivende og bidrager til at bevare sindets munterhet" var det første slagordet for Freia Melkesjokolade. Dette løftet om Melkesjokoladens effekt på kropp og sinn har sannsynligvis fulgt produktet like fra starten. For generasjoner av nordmenn har Freia Melkesjokolade vært både næring og nytelse.
I 1920-årene var den "Europas bedste spisechokolade", og påstanden om at det var "Ingen over - ingen ved siden " fra 1926, er enda mer sann i dag. Freia Melkesjokolade har siden 1962 vært "Nr. 1"-sjokoladen i det norske markedet. Den er "Hele Norges sjokolade" og "…alle nordmenns felleseie", og fra 1980 har den vært "Et lite stykke Norge" som utgjør 12 % av landets sjokoladekonsum.
Sjokoladeplater
Populære sjokolader i plateserien er
| | | | | | 
| | | | | | Alle Freia sjokoladeplater produseres på vår fabrikk på Rodeløkka. Freia sjokoladeplater selges i Norge, og utvalgte plater selges også Taxfree, blant annet på flyplasser og ferger tilknyttt Norge.
| | |
|
