På 30-tallet opplevde Freia en enestående fremgang. Det ble investert i nye bygninger og flere store anlegg. Det førte til at man ble opprådd for produkter som kunne produseres i så store volumer at man fikk rasjonell drift. I 1937 ble man enige om å lage en prøveproduksjon av Kvikk Lunsj. Det man ikke ble enige om, var hvilken sjokolademasse som skulle brukes.

I første omgang vant tilhengerne av mørk sjokolade. 2000 esker ble produsert og sendt ut på markedet for å se om sjokoladen falt i smak hos publikum. Det gjorde den ikke! Det meste ble returnert til Freia og solgt til de ansatte for en billig penge. Heller enn å gi opp produktet, prøvde man på nytt, og denne gangen med lys sjokolade. Resultatet kjenner vi. Dette produktet gikk rett hjem hos publikum.

Idealet i 30-årene var "en sunn sjel i et sunt legeme", og for å oppnå det skulle den norske mann og kvinne ut på tur. Kvikk Lunsj kom akkurat i tide til å bli det lille måltidet som skulle gi ekstra energi ute i det fri. Den ble lansert som hele Norges tursjokolade fra starten av, og siden har den vært en selvskreven turkamerat under alle vær- og føreforhold.

Kvikk Lunsj har fortsatt tilnærmet samme design som da den ble lansert. I 60-årene ble fjellvettreglene trykket på baksiden av emballasjen. Det ble så godt mottatt at vi senere har fulgt opp med annen nyttig turistinformasjon. Hvert år produserer fabrikken på Rodeløkka i Oslo ca. 50 millioner Kvikk Lunsj-plater. Hver nordmann spiser 9 Kvikk Lunsj per år, og resten selges i Sverige og Danmark og på taxfree-salg. I løpet av påsken går det som regel med 4-500 tonn Kvikk Lunsj, dvs. 25 % av årsproduksjonen.

Kraft Foods har samarbeidsavtale med Skiforeningen og Den Norske Turistforening (DNT). I DNT støtter vi hovedsakelig den frivillige innsatsen av alle ildsjelene som merker og rydder stier og vedlikeholder hyttene.

Kvikk Lunsj XXL ble lansert i 1999.